Det sies at adoptivforeldre har et ”annerledes svangerskap”. De må forholde seg til et helt ukjent barn, og de vet ofte lite om barnets biologiske opphav. I mange tilfeller vet adoptivforeldrene også svært lite om barnets første levetid.
De fleste barna som blir adoptert fra utlandet, er små når de kommer til sine nye foreldre, men det kommer også en del større barn.
Noen av barna har bodd sammen med sin biologiske mor, andre har vært i fosterhjem, men de langt fleste har tilbrakt første levetid på barnehjem og tilsvarende institusjoner.
Fra forskning og media vet vi særlig at institusjonsbarna kan ha vært utsatt grov omsorgssvikt fra sine omsorgspersoner.
En atskillelsen fra moren, eller andre nære omsorgspersoner, vil kunne prege et spedbarn, selv om barnet tilsynelatende er kommet over opplevelsen og har knyttet seg til andre omsorgspersoner.
Tilknytningsmønster hos adoptivbarn kan opptre forskjellig fra barn til barn. Hva vi vet, og hvordan vi håndterer barn med tilknytningsvansker eller problematikk rundt denne, kan være avgjørende for barnet senere i livet.
Hvis du har noen av disse utfordringene er det verdt å ta kontakt. Vi tilbyr veiledning til foreldre med adoptivbarn i ulik alder.
Å stå i avvisning i tilknytningsprosessen kan være utfordrende når en ikke har fått etablert en god tilknytning.
Trenger du råd og veiledning på hvordan du kan møte barnet på en god måte?
Hvordan gi barnet mulighet for å knytte varige bånd?
Har barnet problemer med å tilpasse seg hverdagen i familien?
Er det utfordringer med å inkludere barnet i familien?
Har barnet problemer med å tilpasse seg i barnehagen eller på skolen?
Er du usikker på hvordan du skal møte barnets tap og sorg?
Lurer du på hvordan du skal støtte barnet i å stå i to identiteter?
Hvordan legge tilrette for åpenhet rundt barnets adopsjon.